Er delingstjenester utelukkende positive?

"Å dele vil si at vi gjør ressurser vi selv eier eller disponerer tilgjengelige for andre i en eller annen form for kontekst", Arne Krokan.


Om vi tenker etter, deler vi mye i løpet av en dag. Vi deler kanskje morgenavisen, enten med vår ektefelle over frokostbordet, eller med mange fler om det gjelder den digitale utgaven. Vi deler muligens bil med noen på vei til jobb. Kunnskap blir delt til mange på ulike måter i løpet av arbeidsdagen. Kanskje holder vi foredrag, sender ut dokumentasjon på mail eller deler lenker på sosiale medier. Vi deler kanskje på oppgaven å transportere barn på ulike aktiviteter med andre foreldre og vi deler kanskje verktøy, tips og råd med nærmeste nabo når ny garasje skal bygges. Deling finnes og har blitt gjort i stor grad i all tid. Denne typen deling jeg har nevnt kan for det meste betegnes som personlig deling. Selvstendige enkeltindivider deler enkle ressurser.
 

Noe som i de siste årene har vokst frem, kalles kollektiv deling. Deling gjøres mellom en større gruppe mennesker. Digitalisering av tjenester har her gjort det enklere å dele med fler. Eksempel kan være som nevnt over deling av informasjon via digitale nettaviser. "Couchsurfing" er et annet eksempel på en delingstjeneste som har vokst seg stor den siste tiden. Tjenesten tilgjengelig gjør informasjon om steder man kan overnatte på gratis, rundt om kring i verden. Det gjør reiser tilgjengelig for menneskegrupper med mindre kapital, f.eks studenter, det er sosialt og man vil antageligvis knytte nye relasjoner til dem man låner sofaen hos. "Getaround" er et selskap som hjelper deg å leie ut bilen din i perioder du selv ikke bruker den. Konseptet er et godt eksempel på det som kalles collaborative consumption eller kollektivt forbruk. "Zipcar" er en annen tjeneste som angår transport. Dette er en medlemstjeneste, der medlemmene har tilgang til et bilkollektiv. Zipcar har ca 760000 medlemmer og ca 10000 biler i sitt bilkollektiv.
 

Ved første øyekast, er disse tjenestene utelukkende positive. Vi deler og drar nytte av hverandres eiendeler, som hus, hjem, bil og kunnskap. Transaksjonskostnadene senkes og nettverkseffekter skapes. Jo fler som bruker tjenestene, jo bedre vil tjenesten fremstå som. Men hva med områdene som disse voksende tjenestene vil konkurrere med? Hva med hotellbransjen? Hvordan vil Airbnb eller Couchserfing påvirke den allerede eksisterende hotellindustrien? I de største byene i USA er Airbnb ca 21% billigere enn å bo på hotell. Vil det ikke være naturlig å velge det rimeligste alternative dersom man kan stole på at opplevelsen vil være like god? Tillitsspørsmålet vil være sentralt i bruk av denne typen tjenester. Vil vi få en god sofa å sove på? Vil huset vi leier være like fint som på bildene? Vil bilen vi leier ut bli levert tilbake i like god stand som den var når vi leide den ut? Tillitssystemer bygges opp rundt disse tjenestene for å hjelpe oss på vei. Jeg tror fremdeles ikke jeg ville lånt ut pengene mine til privatpersoner isteden for en bank, på grunnlag av en digital tillitsdatabase. Men hvem vet, plutselig er vi der! :)